Uteskole/Uteundervisning

Flytt skolehverdagen ut i nærmiljø og lokalsamfunnet.

Myndighetene har anbefalt økt utegym og uteskole når skolene nå har åpnet igjen. Til vanlig, vil et barn tilbringe ca 2000 timer ute i skolegården i løpet av de 10 årene de går i grunnskolen. Er de med på skolefritidsordning, stiger dette tallet betraktelig. 

 

Når det nå skal satses mer på uteundervisning og utegym vil timeantallet brukt i skolegården øke ytterligere. Det er derfor viktig at skolegården innbyr til aktivitet, trivsel og stimulerer fantasien.  Kvalitet og utforming av skolens uteområde har en påvirkning på barnas fysiske og mentale utvikling og det er viktig at skolegården innbyr til aktivitet og lek for elevene. Undersøkelser viser at barn er mindre aktive i dag enn for noen år tilbake, derfor er det ekstra viktig at skolens utearealer er tilrettelagt for aktivitet.

 

Gode skolegårder reduserer mobbing, uro og voldshendelser blant elevene og oppmuntrer til trivsel, motivasjon og læring. Dette viser en rekke undersøkelser som er gjort knyttet opp mot barns læring og aktivitet. Det mest gunstige i en skolegård er å ha et variert uteområde og helst med naturinnslag. Det gjør barna roligere, senker konfliktnivået, gjør at barna blir mer fantasifulle i leken, øker den fysiske motorikken og bedrer konsentrasjonen. Men er arealstørrelsen ikke stor nok i forhold til antall elever og det blir mange elever på små områder så vil vegetasjonen slites raskt ned og det blir vanskelig å skape variasjon.

 

I oktober 2019 kom det en ny forskningsrapport fra Norges miljø og biovitenskapelige universitet som anbefaler mer natur og variert terreng og som advarer mot å begrense områder med å lage aktiviteter med få alternativer for bruk, slik som basketbaner og fotballbaner. Disse banene er det det stort sett elever som er interesserte i fotball og basket som bruker og de elevene som ikke er interesserte i de aktivitetene vi oppleve at de ikke har noe tilbud i friminuttene. 

 

Forskerne anbefaler mindre områder hvor det er barna selv som velger hva slags aktivitet de skal drive med. At barna har valgmuligheter og kan velge blant områder som har varierte og mange nok funksjoner er viktigere enn antall apparater. Viktig å ha en soneinndeling som tar hensyn til at det skal være passive områder også – steder hvor elevene skal kunne sitte og snakke uten at de risikerer en ball i hodet for eksempel. 

 

Særlig behov for variasjon er det på ungdomstrinnet. I tenårene er idrettsaktivitetene ofte preget av konkurranser og prestasjoner og de er tilpasset elevene som mestrer det best. Følgen er at de som er mest aktive blir mer aktive og de som er inaktive, forblir inaktive.  

 

Er det forhold ved skolen som gjør det utfordrende å lage variert aktivitet eller dele uteområdet inn i ulike soner? Kanskje er skolegården preget av lite vegetasjon og mye asfalt?