Spensttesting

Spensttesting brukes i skole, idrettslag, toppidrett og ulike testmiljøer for å måle eksplosivitet, kraftutvikling og hoppferdighet. Med riktig utstyr kan du teste vertikalt hopp, stille lengde, hinkehopp og spenstløyper på en trygg og strukturert måte.

Spenst er mer enn å hoppe høyt

Spenst er evnen til å utvikle kraft raskt i en hoppbevegelse. I praksis handler det om samspillet mellom styrke, teknikk, koordinasjon, timing og kroppskontroll. Derfor er spensttesting relevant både i kroppsøving, idrettsfag, toppidrett, klubbtrening og fysisk testing av utøvere.

 

Spenst er viktig i mange idretter. Volleyballspilleren trenger spenst i blokk og smash. Basketballspilleren bruker spenst i retur og avslutninger. Håndballspilleren trenger eksplosivitet i sats og finter. Fotballspilleren bruker spenst i dueller, vendinger og akselerasjoner. I friidrett, turn, alpint og langrenn spiller kraftutvikling og kroppskontroll også en viktig rolle.

 

For skoler og idrettslag bør spensttesting brukes som et læringsverktøy og et grunnlag for utvikling. Resultatet er nyttig, men forklaringen bak resultatet er ofte viktigere. Utøvere og elever bør få reflektere over hvordan oppvarming, teknikk, armsving, styrke, koordinasjon, underlag og dagsform påvirker hopphøyde og hopplengde.

 

Hva måler en spensttest?

En spensttest kan måle hvor høyt eller langt en person klarer å hoppe. Enkle tester gir ofte ett tydelig resultat, for eksempel antall centimeter i vertikalt hopp eller stille lengde. Mer avansert testutstyr kan gi flere data, som kontakttid, kraftutvikling, hopphøyde, asymmetri og landing.

 

For skole, klubb og breddeidrett er det ofte fornuftig å starte med tester som er enkle å forklare og enkle å gjenta. Det gjør det lettere å sammenligne resultater over tid, og det gir bedre forståelse av hva som faktisk testes.

 

Spensttesting kan brukes til å jobbe med:

  • Eksplosiv styrke
  • Sats og landing
  • Kroppskontroll
  • Koordinasjon
  • Teknikkforståelse
  • Arbeidskrav i idrett
  • Treningsutvikling over tid
  • Vertikalt hopp

 

Stille lengde

  • Stille lengde måler horisontal spenst. Utøveren står bak en startlinje, satser med begge bein og hopper så langt som mulig. Resultatet måles fra startlinjen til bakerste hæl i landingen.
  • Denne testen krever lite utstyr og er lett å gjennomføre i gymsal, idrettshall, styrkerom eller uteområde. Samtidig gir den god anledning til å jobbe med teknikk. Utøveren kan se hvordan armbruk, kroppsvinkel, rytme og landing påvirker resultatet.
  • Stille lengde bør gjennomføres på egnet underlag. Landingen bør være trygg, gjerne på matte eller annet stabilt underlag med god friksjon. Utøveren bør lære å lande med bøyde knær, kontrollert overkropp og god balanse.

 

Hinkehopp og ettbeinstester

  • Hinkehopp kan brukes for å teste kraft, stabilitet og sideforskjeller. Utøveren hopper på ett bein over en bestemt distanse, eller gjennomfører ett enkelt hopp for lengde. Testen kan gjøres på høyre og venstre bein, slik at treneren eller læreren kan sammenligne forskjeller.
  • Ettbeinstester stiller større krav til balanse, ankelkontroll, kneposisjon og landing. De bør derfor brukes med litt forsiktighet, særlig i grupper med ulik treningserfaring. Start gjerne med teknikkøvelser før testen gjennomføres maksimalt.

 

Spenstløype

  • En spenstløype kan bygges med lave hekker, matter, kjegler og markører. Utøverne kan jobbe med hopp over hekker, sidehopp, hink, lange hopp, korte steg og raske fotbevegelser. Løypa kan brukes som test, treningsøkt eller stasjonsarbeid.
  • En spenstløype passer godt når mange skal være aktive samtidig. Treneren eller læreren kan velge om resultatet skal måles i tid, antall godkjente hopp eller teknisk kvalitet. For mange grupper gir teknisk vurdering mer læring enn ren tidtaking.

 

Slik kan testen gjennomføres:

En god spensttest bør ha tydelig struktur. Deltakerne bør vite hva som skal måles, hvordan testen gjennomføres, og hvilke regler som gjelder. For å kunne sammenligne resultater senere bør treneren eller læreren notere hvordan testen ble gjennomført. Underlag, sko, armsving, antall forsøk, oppvarming og målemetode kan påvirke resultatet.

 

Forslag til testoppsett:

  • Felles oppvarming
  • Spesifikk oppvarming med lette hopp og satsøvelser
  • Teknisk gjennomgang
  • To prøveforsøk
  • Tre tellende forsøk
  • Registrering av beste resultat
  • Kort refleksjon etterpå

 

Sikkerhet ved spensttesting

  • Spensttesting innebærer høy belastning i sats og landing. Derfor bør deltakerne være godt oppvarmet før de hopper maksimalt. Underlaget må være stabilt, og landingene bør organiseres trygt.
  • Ved hopp over hekker bør høyden tilpasses gruppen. For høye hekker kan gi dårlig teknikk, usikre landinger og unødvendig risiko. Deltakere med kne, ankel eller ryggplager bør få tilpassede øvelser eller alternative roller, for eksempel observasjon, registrering eller teknisk analyse.

 

Aktuelt utstyr til spensttesting:

  • Høydemåler
  • Målebånd
  • Treningshekker
  • Høydehoppmatter
  • Gymmatter
  • Kjegler
  • Markører
  • Koordinasjonsstiger

Vertikalt hopp

  • Vertikalt hopp er en av de vanligste spensttestene. Testen måler hvor høyt utøveren klarer å hoppe rett opp fra gulvet. Den kan gjennomføres med høydemåler, målebånd, kritt på vegg eller elektronisk måleutstyr.
  • En enkel gjennomføring er å la utøveren stå med siden mot en vegg og markere rekkevidden med strak arm. Deretter hopper utøveren så høyt som mulig og markerer høyeste punkt. Differansen mellom stående rekkevidde og hoppmarkering gir hopphøyden.
  • Testen bør standardiseres. Treneren eller læreren bør bestemme om testen skal gjennomføres med eller uten armsving. Armsving gir ofte høyere hopp, men alle må bruke samme metode dersom resultatene skal kunne sammenlignes. Startposisjon, antall forsøk og pauselengde bør også være lik fra gang til gang.

HØYDEMÅLER

MÅLEBÅND

TRENINGSHEKKER

HØYDEHOPPMATTER

GYMMATTER

KJEGLER

FRIIDRETTSUTSTYR

KOORDINASJONSSTIGER