Test av hurtighet, reaksjon og koordinasjon

Reaksjonstest

• Reaksjon kan testes med lydsignal, fargesignal, håndsignal eller reaksjonslys. Deltakerne kan starte på ulike signaler, løpe til riktig kjegle, gripe en ball eller reagere på en kommando.
• Reaksjonstester passer godt som variasjon i oppvarming, stasjonstrening eller idrettsspesifikk testing. De kan også brukes til å vise forskjellen mellom fysisk hurtighet og evnen til å oppfatte og reagere raskt.
• I ballspill kan reaksjonstester gjøres mer relevante ved at deltakerne må velge retning, tilpasse seg et signal eller løse en enkel oppgave under fart.

Koordinasjon og fotarbeid

• Koordinasjonsstiger er godt egnet til fotarbeid, rytme og bevegelseskontroll. De kan brukes til testing, oppvarming og teknikktrening. Deltakerne kan gjennomføre faste mønstre, og treneren eller læreren kan vurdere tid, flyt eller teknisk kvalitet.
• Koordinasjon kan også testes med hinderløyper, hoppmønstre, balløvelser, balanseøvelser og kombinasjonsoppgaver.
• For mange deltakere gir koordinasjonstester god mestring fordi utviklingen ofte blir synlig raskt. Små justeringer i rytme, blikk, fotplassering og kroppsholdning kan gi bedre flyt.

Slik organiseres testene

Hurtighetstester krever nok plass, tydelig retning og god sikkerhet. Deltakerne bør ikke løpe maksimalt uten oppvarming. Det bør også være god avstand mellom løpere og tydelig område for bremsing etter mål. Når flere skal testes samtidig, kan stasjonsorganisering fungere godt. En stasjon kan ha sprint, en kan ha koordinasjonsstige, en kan ha kjegleløype og en kan ha reaksjonsøvelse.

Forslag til testoppsett:

• Felles oppvarming
• Lett løp og mobilitet
• Teknikkøvelser
• Prøveforsøk
• Test med faste regler
• Registrering av tid eller teknikk
• Refleksjon rundt gjennomføring

Hva bør skoler og idrettslag være oppmerksomme på?

Hurtighetstester påvirkes av underlag, sko, startposisjon, vær, dagsform og hvor vant deltakerne er til testen. Derfor bør resultatene tolkes med varsomhet. Det er ofte mer nyttig å følge utvikling over tid enn å sammenligne deltakere direkte.

Ved tester med vendinger bør treneren eller læreren følge med på teknikk og belastning. Raske retningsforandringer kan belaste knær, ankler og hofter. God oppvarming og gradvis progresjon er viktig.

T-test og 5-10-5 test

T-test

• Sett opp fire kjegler i en T-form.
• Start ved den nederste kjeglen.
• Løp 10 meter rett frem til midtkjeglen.
• Beveg deg sideveis 5 meter til den ene siden.
• Beveg deg sideveis 10 meter til motsatt side.
• Beveg deg sideveis 5 meter tilbake til midtkjeglen.
• Løp eller rygg tilbake til start, avhengig av hvilken variant dere bruker.
• Mål tiden fra første bevegelse til deltakeren er tilbake ved start.
• Testen brukes særlig for å måle hurtighet, sideveis forflytning, bremsing, vendinger og kroppskontroll.

5-10-5-test

• Sett opp tre kjegler på en rett linje.
• Plasser start ved den midterste kjeglen.
• Det skal være 5 meter fra midten til hver side.
• Deltakeren starter ved midtkjeglen.
• Løp 5 meter til den ene siden og vend ved kjeglen.
• Løp 10 meter til motsatt kjegle og vend igjen.
• Løp 5 meter tilbake til midtkjeglen.
• Mål tiden fra første bevegelse til deltakeren er tilbake ved midten.
• Testen brukes særlig for å måle akselerasjon, bremsing, vendingsteknikk og eksplosiv retningsforandring.