Laktatmåling

Laktatmåling gjør fysiologi og intensitetsstyring mer håndfast. Ved å måle laktat, puls og fart under en gradvis økende test kan elever, utøvere og trenere se hvordan kroppen reagerer på belastning.

Hva er laktatmåling?

Laktat er et stoff som dannes i kroppen under fysisk arbeid. Når intensiteten øker, kan laktatnivået i blodet endre seg. Derfor kan laktatmåling brukes for å lære mer om belastning, terskel, utholdenhetskapasitet og intensitetsstyring.

 

Laktatmåling brukes i utholdenhetsidretter, toppidrett, testmiljøer, idrettsfag og treningslære. For skoler og idrettslag kan det være en god måte å koble teori og praksis. Deltakerne får se hvordan fysiologi kan måles i en testsituasjon, og hvordan tallene kan brukes til å forstå trening.

 

Laktatmåling bør alltid forklares grundig. Verdiene gir nyttig informasjon, men de må tolkes sammen med puls, fart, belastning, teknikk, dagsform og opplevd anstrengelse.

 

Hva kan laktatmåling brukes til?

Laktatmåling kan brukes for å forstå hvordan kroppen reagerer når intensiteten øker. Når målingen kombineres med puls, fart, watt eller opplevd anstrengelse, får treneren, læreren og utøveren et mer helhetlig bilde av belastningen. For skoler er læringsverdien stor fordi elevene kan koble målinger til teori. For idrettslag kan testen gi nyttig informasjon om intensitet, kapasitet og utvikling over tid.

 

Laktatmåling kan brukes til å jobbe med:

  • Utholdenhet
  • Terskel
  • Intensitetsstyring
  • Treningssoner
  • Puls
  • Arbeidsøkonomi
  • Restitusjon
  • Treningsplanlegging

 

Slik kan en laktattest gjennomføres

En vanlig testform er en trinnvis test. Deltakeren gjennomfører flere arbeidsperioder der intensiteten økes gradvis. Det kan gjøres på tredemølle, ergometersykkel, rulleski, løpebane eller i en fast løype.

 

Etter hvert trinn tas en liten blodprøve, ofte fra fingertuppen. Laktatverdien registreres sammen med puls, fart eller belastning. Etter testen kan man se hvordan verdiene endrer seg når intensiteten øker. Testen bør tilpasses deltakerens nivå. For høy startintensitet kan gjøre testen mindre nyttig, fordi deltakeren blir sliten for tidlig. For store økninger mellom trinnene kan også gjøre det vanskeligere å tolke utviklingen.

 

Forslag til enkelt testoppsett:

  • Oppvarming
  • Første trinn med lav intensitet
  • Kort stopp for måling
  • Nytt trinn med høyere intensitet
  • Ny måling
  • Flere trinn etter samme mønster
  • Registrering av laktat, puls og fart
  • Gjennomgang av resultatene

Laktat og puls

Laktatmåling blir mer lærerik når den kombineres med pulsmåling. Pulsen viser hvordan kroppen jobber sirkulatorisk, mens laktatmålingen sier noe om kroppens respons på intensiteten. Dette gir godt grunnlag for faglig refleksjon. En deltaker kan oppleve høy puls, men moderat laktatverdi. En annen kan få rask laktatøkning ved samme belastning. Slike forskjeller kan brukes til å snakke om form, treningstilstand, teknikk, dagsform og arbeidsøkonomi.

 

Dette kan sammenlignes:

  • Puls ved ulike belastninger
  • Laktatverdi etter hvert trinn
  • Fart eller watt ved ulike nivåer
  • Opplevd anstrengelse
  • Endring fra tidligere test

 

Hygiene og rutiner

Laktattesting krever gode rutiner. Skoler, klubber og testmiljøer bør ha klare prosedyrer for prøvetaking, hygiene, opplæring og avfallshåndtering. Det bør være tydelig hvem som tar prøven, hvordan utstyret brukes, og hvordan engangsutstyr håndteres etterpå.

 

Før testen bør deltakerne få informasjon om hva som skal skje. Noen kan være usikre på blodprøvetaking. I skole kan det derfor være nyttig med alternative oppgaver, for eksempel observasjon, registrering, pulsanalyse eller resultatbehandling.

 

Viktige rutiner:

  • Rene hender før prøvetaking
  • Bruk av engangsutstyr
  • Trygg håndtering av lancetter og teststrimler
  • Riktig avfallshåndtering
  • Tydelig opplæring i bruk av måleutstyr
  • God registrering av resultatene

 

Slik brukes resultatene:

Laktattesting bør ikke stoppe ved målingen. Den største verdien kommer etterpå, når resultatene tolkes. Resultatene bør brukes med faglig skjønn. Dagsform, søvn, kosthold, temperatur, oppvarming, teknikk og motivasjon kan påvirke testen. Derfor bør laktatmåling brukes som et utgangspunkt for læring, trening og refleksjon.

 

Aktuelle spørsmål:

  • Hva skjedde med laktatverdien da intensiteten økte?
  • Hvordan utviklet pulsen seg?
  • Var det samsvar mellom puls, fart og opplevd anstrengelse?
  • Hva kan påvirke resultatet?
  • Hvordan kan testen brukes i treningsplanlegging?
  • Hva forteller testen om terskel og utholdenhet?

 

Laktattest

Ved en laktattest undersøker man hvordan kroppen reagerer når arbeidsbelastningen øker gradvis. Testen kan gjøres på tredemølle, ergometersykkel, rulleski eller ute i en kontrollert løype, avhengig av hvilken aktivitet som er mest relevant for personen som testes.

 

Underveis deles testen inn i flere trinn med økende intensitet. Etter hvert trinn tas en liten blodprøve fra fingertuppen, samtidig som puls, fart, watt eller annen belastning registreres. Når verdiene ses i sammenheng, får man et tydeligere bilde av hvordan kroppen jobber ved ulike intensiteter, og hvor laktatnivået begynner å stige raskere.

 

For å få gode og nyttige resultater må testen tilpasses deltakerens nivå. Startbelastningen bør være lav nok til at kroppen rekker å vise utviklingen over flere trinn, og økningene bør være små nok til at resultatene kan tolkes på en ryddig måte.

LAKTATMÅLER TAIDOC

TESTSTRIPS LAKTATMÅLER

STIKKPENN FOR NÅLER

NÅLER TIL STIKKEPENN

PULSKLOKKER

KJEGLER

STOPPEKLOKKER

MARKØRER