Innebandykøller

Hva bør man tenke på når man skal velge riktige innebandykøller til kroppsøving, aktivitet og trening?

Når skoler, kommuner eller idrettslag skal kjøpe inn innebandykøller, bør valget tuftes på hvordan køllene faktisk skal brukes. Innebandy brukes ofte i kroppsøving fordi sporten gir høy aktivitet, kan organiseres raskt og krever lite plass. Samtidig stiller skolebruk helt andre krav til utstyr enn organisert klubbidrett.

I en skoleklasse skal samme utstyr brukes av mange elever med ulik høyde, ferdighetsnivå og spillestil. Køllene må derfor være robuste, enkle å bruke og tilgjengelige i flere lengder. I idrettslag er det derimot vanlig at spilleren har sin egen kølle tilpasset høyde, teknikk og posisjon.

Ved innkjøp bør man særlig vurdere:

• Alder og høyde på brukerne
• Antall spillere per klasse eller lag
• Hvor ofte utstyret brukes
• Om det brukes i kroppsøving, friminutt eller organisert trening
• Behov for klassesett eller individuelle køller
• Slitestyrke og levetid
• Oppbevaring i gymsal eller utstyrsbod

Hvor mange innebandykøller trenger en skoleklasse eller et idrettslag?

Antall innebandykøller avhenger av gruppestørrelse og organisering av aktiviteten. I kroppsøving vil en klasse ofte bestå av 20 til 30 elever, og det er vanlig å spille på flere små baner samtidig.

Skoler velger derfor ofte klassesett som inneholder nok køller til en hel klasse. Mange velger også noen ekstra køller for å ha reserveutstyr dersom noe går i stykker.For idrettslag vil antall køller være knyttet til lagets størrelse, men de fleste spillere bruker egne køller i trening og kamp.

Vanlige løsninger er:

• 24 til 30 køller til en klasse
• en blanding av høyre- og venstrekøller
• flere ulike lengder i samme sett
• ekstra blad eller reservekøller
 

Hvilken lengde på innebandykølle bør barn, ungdom og voksne bruke?

Riktig lengde på innebandykøllen er avgjørende for både teknikk og spillerglede. En kølle som er for lang gjør det vanskelig å kontrollere ballen, mens en for kort kølle kan føre til dårlig kroppsholdning. Skoler bør ha køller i flere lengder slik at elever kan velge utstyr som passer høyden deres.

Som tommelfingerregel skal toppen av skaftet nå omtrent opp til navlen når spilleren står oppreist.

Typiske lengder er:

• 55 til 65 cm for små barn
• 70 til 80 cm for barneskole
• 85 til 90 cm for ungdomsskole
• 95 til 100 cm for videregående skole og voksne
 

Hva betyr flex på en innebandykølle, og hvilken flex passer i skole og klubb?

Flex beskriver hvor mye skaftet bøyer seg når spilleren skyter eller belaster køllen. Tallet angir hvor mye kraft som trengs for å bøye skaftet.

Et lavere flex-tall betyr et stivere skaft. Et høyere flex-tall betyr et mykere skaft. I skolebruk velges ofte køller med moderat flex fordi de fungerer for mange ulike brukere.

I praksis betyr dette:

• mykere skaft gjør det lettere å få fart på ballen
• stivere skaft gir mer presisjon og kontroll
• yngre spillere bruker ofte mykere skaft

Hva er forskjellen på høyre- og venstrekølle i innebandy?

Forskjellen ligger i hvordan bladet er vinklet. Spilleren holder den nederste hånden nær bladet, og bladets kurve tilpasses hvilken side spilleren foretrekker.

En høyrekølle brukes når høyre hånd er nederst på skaftet. En venstrekølle brukes når venstre hånd er nederst.

I praksis bruker mange spillere venstrekølle, men i skoler og klubber er det viktig å ha begge varianter tilgjengelig.
 

Hvilke materialer brukes i innebandykøller, og hva betyr det for slitestyrke og spillfølelse?

Materialene i skaftet påvirker vekt, fleksibilitet og holdbarhet.I skolebruk prioriteres ofte slitestyrke og robusthet fremfor lav vekt. Plast- og glassfiberkøller tåler røff bruk og hyppig utlån.

I konkurranseidrett brukes oftere karbonfiber fordi materialet er lett og gir bedre respons i skudd.

Bladet er vanligvis laget av slitesterk plast som tåler friksjon mot sportsgulv.

Vanlige materialer er:

• plastkompositt
• glassfiber
• karbonfiber
• aluminium
 

Hvilke standarder og regler gjelder for innebandykøller i konkurransespill?

I organisert innebandy reguleres utstyret av internasjonale og nasjonale forbund. Køllene må oppfylle bestemte krav til lengde, blad og konstruksjon. I skolebruk er det ikke nødvendig å følge konkurransestandarder, men det er vanlig å bruke køller som ligner dem som brukes i idretten.

For konkurransespill gjelder blant annet:

Maksimal køllelengde
• godkjent bladkonstruksjon
• sikkerhet i skaft og materiale

Hvor lenge varer innebandykøller i skolebruk og klubbbruk?

Levetiden på innebandykøller varierer etter hvor ofte de brukes og hvordan de behandles.Bladet er ofte den delen som slites først.

I skoler brukes køllene ofte av mange elever gjennom flere år, noe som gir mer slitasje enn i klubbidrett.

Typisk levetid er:

• Flere år ved normal skolebruk
• Kortere levetid ved utendørs bruk
• Lengre levetid ved god oppbevaring
   

Hvordan vedlikeholder man innebandykøller i skoler og idrettslag?

Innebandykøller krever lite vedlikehold, men regelmessig kontroll kan forlenge levetiden.

Det er lurt å:

• Sjekke bladet for sprekker
• Kontrollere at skaftet ikke er bøyd eller skadet
• Bytte ut slitte blader
• Fjerne tape eller rester som påvirker grepet
   

Hva bør skoler og kommuner tenke på ved innkjøp av innebandykøller?

Når kommuner eller skoler kjøper inn innebandykøller, er det viktig å tenke langsiktig. Utstyret skal brukes av mange elever over flere år, og kvalitet og holdbarhet påvirker driftskostnadene.

En god løsning innebærer ofte:

• Klassesett med flere lengder
• En kombinasjon av høyre- og venstrekøller
• Robuste materialer
• Løsninger for oppbevaring
• Mulighet for å supplere utstyret senere